The Sun & The Moon

Rita Trollkjærring · Citrin Registrert: 27.07.2007 Innlegg: 608 Bosted: Lillehammer

I tillegg til den fysiske kroppen vår består vi også av alt vi tenker, føler og fornemmer. Alle tanker, følelser og fornemmelser eksisterer i oss som mennesker, selv om vi ikke kan ta og føle på det. Det er samspillet mellom tanker og følelser som utgjør det vi kaller "utstråling" eller "karisma". Både i den alternative verden og den metafysiske verden kalles dette for Aura.

Auraen ligger tett rundt kroppen vår, vi kan faktisk kjenne den hvis vi prøver. I fysikktimene lærte vi at alt er energi. Varme og elektrisitet er energi som kan måles og registreres. Det samme gjelder for auraen vår. Det er nettopp denne "registreringen" av energi som gjør det mulig for oss som mennesker å vurdere hvordan et annet mennesk "er" eller "har det". Selv om vedkommende ikke gir direkte uttrykk for det, ller selv om vedkommende kanskje står med ryggen til, så kan vi merke hvordan vedkommende har det. På samme måte er det vår egen og andres aura som gjør det mulig for oss å merke om det står noen rett bak oss, selv om vi ikke kan høre eller se dem. Vi merker ganske enkelt auraen deres ved hjelp av vår egen aura.

Første gang man vitenskapelig kunne kokumentere at auraen eksisterte, var i 1930 årene, da det lyktes to russiske forskere, ekteparet Kirlian, å fotografere energifeltet til en plante ved hjel av en spesiell teknikk. Denne teknikken avslørte at det finnes et lysende energifelt rundt alt som er levende. Dette energifeltet vedvarte til og med en stund etter at man hadde revet av en bit av bladet til planten. Først etter en viss tid ble energifeltet langsomt svekket på det stedet der man hadde revet av et hjørne av bladet. Energien forsvant ikke. Det er blant annet dette som er grunnen til at man kan oppleve såkalte fantomsmerter i lemmer som er amputert, for på det energimessige planet er hele lemmet fremdeles intakt, selv om energien er svekket.

Auraen din består helt konkret av kroppen din pluss fire andre energilegemer. I tillegg til det fysiske legemet har vi nevnt fire andre legemer, og sammen med den fysiske kroppen gjør de oss til energimessige vesener på linje med plante og dyr. I virkeligheten er det disse fire legemene som utgjør auraen vår. Hvert legeme har sin spesielle funksjon, og ingen av legemene kan stå alene eller klare seg uten de andre.
De fem legemene kalles:
1) det fysiske legemet - kroppen vår
2) det eteriske legemet - helselegemet
3) det astrale legemet - følelseslegemet
4) det mentale legemet - tankelegemet
5) det kausale legemet - det åndelige (spirituelle) legemet

Legemene begynner innenfra med det fysiske legemet, kroppen vår og ekspanderer deretterutover, slik at hvert nytt legeme blir mer og mer eterisk og ikke fysisk.

Hilsen Trollkjærringa

_________________
RHIANNON
"-who can manifest the clear intentions into reality"

Blue · Månesten Registrert: 28.07.2007 Innlegg: 115 Bosted: Drømmeverden

Sitter her å ser gjennom dette, og når jeg nå tenker etter, så hadde jeg en ganske pussig opplevelse ang. aura en gang.

Jeg var på transport kjøring med levende travhester mellom Nord-Norge og Sør-Norge en gang. Jeg hadde tarileren nesten helt full, og det var bare to hester til jeg skulle ha med. Jeg rusa meg opp på stallen midt på natta, og der var det selvfølgelig masse folk som ventet på meg. Jeg kom ut av bilen, og der ventet den ene eieren meg. Sinna som en tyrk, og så sier han; -Du får aldri i verden med deg det der helvete som står tjora inni stallen. Den er blitt gal! -Jaha? sa jeg, og skulle til å gå for å lukke opp traileren. Da sparker en traver jeg kjenner fra før av, som var med på denne transporten, i veggen. Den pruster nervøst, noe den aldri har gjort så lenge jeg har kjent den. Jeg lar knappene som åpner døren være i fred. Kikker meg rundt.

Så ser jeg det hesten inni den fortsatt lukkede traileren har merket. Jeg ser på mannen, og rundt ham er det en slags regnbue. En farve. Jeg fikk fornemmelsen av noe... ikke helt snilt. Den var vag denne følelsen, men spiren var sådd, og den vokste utrolig fort. Jeg nølte litt da jeg skulle trykke på knappen som la ned lastelemmen, men åpnet den litt likevel, slik at dyrene inni bilen skulle få litt frisk luft. Da så mannen hesten, og munnen hans ble til en stor O. Jeg så kjeften på han gikk febrilsk, og da skjønte jeg hva det var.

Det skulle vise seg at han kjente til hesten der inni bilen, og han ikke hadde vært helt snill med den. Det gjorde hesten selv helt klart tegn på, og var på tur til å slå seg helt rebelsk. Jeg nådde den før panikken tok den, og den roet seg. Jeg ba alle som stod på den siden lastelemmen var om å flytte seg bak traileren, eller på andre siden. De etterkom dette heldigvis. Alle som en. Huske på at dette var på natten, og at det var mørkt, og vinter. Jeg vurderte lenge på om jeg skulle tørre å la lemmen stå åpen imens jeg gikk inn til det dyret jeg skulle hente. Jeg lukket den før jeg gikk.

Da jeg kom inn i stallen, så stod der en hest i fyr og flamme. Livredd! Eieren hadde for sikkerhets skyld tilkalt vetrinæren for å sette på en bedøvelse før vi tok den på traileren. Hesten var rett og slett vettskremt! En tanke slo meg, og jeg ba alle som en om å gå ut, før jeg skulle sette på grima og leietauet. De bare kikket rart på meg, ristet på hue, og så forsvant forsamlingen.

Hva skjer? Hesten kikker på meg, og jeg på den. Så sier jeg til den at nå må den være så snill å ikke rase, så får den kommet seg vekk herfra. Den roer seg på mindre enn ett sekund, og begynner å spise. Jeg går fram, setter på grima, og leietauet. Så sier jeg bare til den; -Kom nå, så reiser vi. Den følger på, og alle utenfor passer på å holde seg godt ute av synet. Jeg går til traileren som står der på tunet. Trykker på knappen, og lemmen går ned. Hesten følger stille og rolig med opp, og jeg setter den i båsen sin. Gir den vann og fòr for resten av reisen dens. Lukker båsen, og lukker lemmen igjen.

Da kommer først eieren fram. Rundt ham er det den samme "vonde farven". "Det" som gir meg utrolige dårlige vibber. Jeg er faktisk i stand til å se det, og jeg tror ikke det jeg ser. Jeg kikker på andremann i rekken, og det er vetrinæren. Jeg ber ham sette seg inn i bilen, slik at vi får skrevet transportdokumentene. Når døra er lukket, så skal jeg akkurat til å si noe til ham, og da sier han; Ja, det skal bli bra for hesten å komme seg vekk herfra, for her har den det ikke bra! Jeg stirrer bare helt lamslått på ham! Haka mi er sikkert helt nede på rattet i traileren. han ser bare på meg, og nikker; Takk for i natt da, og god tur videre! Så hopper han ut, slår neven i døre som et "klar, ferdig, kjør", noe jeg gjør! Vetrinæren stråler som ei sol i det jeg kjører forbi ham, og han blinker lurt.

Jeg lurte lenge på hva det var jeg hadde sett, og selv om jeg vet det, så er det ganske så utrolig. Selv i dag, flere år etter, så er det vanskelig å fatte det. Men, når man nå tenker seg litt om, så hvorfor skal ikke vi som mennesker kunne oppfatte ting, som eller bare dyrene kan?

_________________
Jeg ser deg nok en vakker dag i mine reiser...

Annonsør