Skrevet: on. aug. 15, 2007 22:45 Emne: Meditasjon,ja..
Nå føler jeg at jeg strever med min meditasjon,og en liten stemme hvisker at "jeg får det ikke riktig til" Kanskje forventer jeg for mye,at et eller annet spesielt skal skje...?
Har holdt på over et år nå, jeg forsøker meditere hver dag, fører som regel til at jeg sovner.. Har en ganske slitsom jobb, er bare lunsjpausen at jeg kan sitte,er ellers full fart hele tiden. Men da forsøker jeg ETTER at jeg har sovet,men klarer liksom ikke finne roen..
En god ting har i allefall kommet ut av "meditering", jeg har aldri søvnproblemer lenger,noe jeg kunne ha i perioder før..
Ok,la meg fortelle litt om hvordan jeg mediterer,hvordan jeg opplevet det tidligere,så kanskje noen kan gi meg noen råd?Er ganske ny på dette...
Jeg begynner med slappe av fra føttene og oppover,er nok(var det i allefall tidligere,tar lengre tid nå ) å bare flytte "tanken"på kropsdelene,så kjennte jeg meg så avslappet,ja nærmest følelsesløs i hele kroppen.Dette tok bare noen minutter,var en deilig følelse å kjenne seg så avslappet,lytter til musikk (for å stenge andre lyder ute) Tar noen dype inn og utpustinger.
Jeg føler meg riktig så vel...så begynner jeg å registrere noen forandringer bak mine lukkede øyne..er plutselig et tett mørke,som en vegg,så viker det,blir lysere.Det dukker opp en..vel,jeg kan ikke beskrive det på annen måte enn en energikule.Purpurfarget/rosa pulserende kule,og det stråler ut noen "tråder" fra den.Det er vakkert,jeg blir ikke redd,er nyskjerrig,og liksom "venter" på hva mer som vil hende. Men det skjer ikke noe mer,og etter en stund forsvinner dette. Dette har jeg opplevet mange ganger,men ikke de siste mnd. Føler jeg kommer ikke "dyp" nok i meditasjonen,er for trøtt,eller ukonsentrert,for mange tanker som surrer..
Hm..noen som har hatt lignende opplevelser..?Hva er dette..?Jeg kan ikke forklare hva det er,men...hm..det virker "levende" på en måte. Etter disse meditasjonene føler jeg meg veldig oppkvikket,som om jeg har sovet i mange timer(hvilket er de få gangene jeg IKKE sovner ) _________________
Lysira
Aha....du ser energier! Purpur/rosa.....Purpur står for åndelighet...rosa for kjærlighet.
Har du prøvd å gå mot denne kula? Prøv det neste gang. Innhyll deg i fargene! Dans med fargene. Pust inn fargene!
Ja, jeg har opplevd disse energiballene! På en reise en gang opplevde jeg å få noen slike baller. En orange som ild...Og en gul som sola!
Når jeg holdt disse energikulene i hendene, eksploderte de etter en stund. Det var så befriende, at jeg danset inn i fargene, fargene gikk inn i meg, jeg pustet inn fargene, jeg BLE fargene! Dette var farger jeg trengte for healing!
Om du ikke opplever noe nå, så ikke fortvil. Det kommer når det skal. Fortsett og mediter, og IKKE forvent deg noe. Om du forventer at ting skal skje, er det ikke alltid de gjør det. Derfor, mediter så ofte du kan, med kun tanke på at du skal skape ro i kropp og sjel. Og ikke for å oppleve noe. Det er da det kommer etterhvert!
Hislen en som har vært der, og fikk samme råd! Vær tålmodig!
Takker for svar! Godt å høre at andre også har opplevet dette,og at jeg ikke er helt Jeg nevnte opplevelsen for en som står meg nær,men fikk et overbærende smil og et klapp på skulderen,og "ok,greit du forteller det til meg,men dette bør du ikke fortelle noen andre" Jeg forstod hintet... _________________
Lysira
Ja,glad jeg fant dette forummet,ble tipset .. Og foreløbig er det ikke for mange medlemmer,men når dere får et par tusen medlemmer,så er det ikke så "intimt" lenger, og de fleste innleggene blir kanskje "hjelp meg", heal meg, spå meg,kan du se bilnøklene mine,osv.. _________________
Lysira
Vi får ta det som kommer tenker jeg - og ja, vi skal hjelpe hverandre - sende lys, healing og kjærlighet. MEN vi skal kun gjøre det hvis vi selv føler vi skal...
Trollkjærringa _________________ RHIANNON
"-who can manifest the clear intentions into reality"
Vi får ta det som kommer tenker jeg - og ja, vi skal hjelpe hverandre - sende lys, healing og kjærlighet. MEN vi skal kun gjøre det hvis vi selv føler vi skal...
Er så enig... De gale har det godt er blitt mitt motto de siste årene. Det å meditere er herlig befriende. Jeg opplever disse energikulene som hos meg kommer i blå og lilla farger, og lar meg innhylle av det. Fargene på en måte eksploderer, og gir meg healing. Er oppkvikket etterpå, sover bedre om natta..
Det beste er å ikke ha for store forventninger til meditasjonen, ta tingene som det kommer... _________________ *Livet kan bare leves på to måter.
Den ene går ut på å leve som om mirakler ikke fantes.
Den andre er å leve som om alt er et mirakel!*
Jeg fortsetter like godt i denne träden jeg.. Jeg sliter med meditasjon for tiden.Jeg har rikelig med tid for meg selv om dagene,og kan bare "tenke" pä meg selv. Jeg setter/ligger meg godt til rette, tenner et lite lys, pä med musikk .Pröver slappe av, men hodet full av tanker, fölelser kommer og gär. Tar likevel inn musikken... noen ganger kjenner jeg kroppen blir "tung og vissen"som om den er bedövet..noen ganger blir jeg kald, eller jeg kan bli kok varm..som om man sitter i en bil med varmapparatet pä det höyeste..
Og noen ganger kan jeg kjenne en mild vind over meg, men er ingen vinduer äpne,sä det er ingen trekk...er dette "normalt"..? Eller har jeg kommet i overgangsalderen..? Noen flere som har det slik mon tro...?Eller er det som med det meste,öve,öve, jevnt og trutt..?Uff,,jeg er visst alt for utälmodig jeg.? Men önsker bare ikke "en stille stund" med bare tenking, for tenking kan fort bli til "grubling" Hm.. ... kanskje pä tide ä ta frem guided meditasjon igjen,slik som i begynnelsen.. Hm...jeg lurer pä hva jeg gjör galt...? _________________
Lysira
Det er mulig at galskapen ligger i stress. Stress ødelegger all konsentrasjon, og tar vekk fokus på selve meditasjonsbiten. Der du går tilbake til det du mediterer over, eller skal meditere over.
Mine egne erfaringer med meditasjon er forskjellige. Jeg får det best til i stillhet. Altså uten musikk, og bare med naturlige lyder tilstede. Altså; Jeg får det best til da. Men, meditering under musikalsk påvirkning får jeg også til, men det tar tid å finne den musikken som stemmer til øyeblikket. (Amethystium fungerer best på meg)
Når slikt er til stede, og at alt stemmer, så er det full klaff, og timene flyr avgårde. Det er godt å meditere i alle tilfeller. Enten det nå er til musikk eller til stillhet.
Alle trenger en stille stund, og jeg synes det er fint med slike stunder før jeg går i gang med meditasjon. Det gir ro til å konsentrere seg før seansen tar til. Jeg klarer fint å la være å gruble. Av erfraring fra dykking så har jeg lært at man ikke skal ta med seg hverdagen til underverdenen. Da går tingene fort veldig galt, og hele dykket blir mislykket.
I grove trekk kan jeg si at jeg bruker noe av de samme metoder som du gjør, bare det at jeg har funnet roen. Jeg slapper helt av, og jeg bruker farvene til å heale meg, trekke ut all uro, før jeg går i gang med meditasjon, reiser, eller healing.
Tror jeg skal si meg enig med de andre her; Ta det med ro, og la tingene komme til deg av seg selv. Det er klart at det er lov å hjelpe til, men det ser ut til at det stresser deg mere enn det hjelper...
_________________ Jeg ser deg nok en vakker dag i mine reiser...
Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT + 2 timer
Side 1 av 1
Du kan ikke starte nye tråder Du kan ikke svare på tråder Du kan ikke endre dine egne innlegg Du kan ikke slette dine egne innlegg Du kan ikke stemme ved avstemninger
Har en ganske slitsom jobb, er bare lunsjpausen at jeg kan sitte,er ellers full fart hele tiden. Men da forsøker jeg ETTER at jeg har sovet,men klarer liksom ikke finne roen..
) å bare flytte "tanken"på kropsdelene,så kjennte jeg meg så avslappet,ja nærmest følelsesløs i hele kroppen.Dette tok bare noen minutter,var en deilig følelse å kjenne seg så avslappet,lytter til musikk (for å stenge andre lyder ute) Tar noen dype inn og utpustinger.
)
Jeg nevnte opplevelsen for en som står meg nær,men fikk et overbærende smil og et klapp på skulderen,og "ok,greit du forteller det til meg,men dette bør du ikke fortelle noen andre" 
Jeg forstod hintet... 
.Pröver slappe av, men hodet full av tanker, fölelser kommer og gär. Tar likevel inn musikken... noen ganger kjenner jeg kroppen blir "tung og vissen"som om den er bedövet..noen ganger blir jeg kald, eller jeg kan bli kok varm..som om man sitter i en bil med varmapparatet pä det höyeste.. 
Noen flere som har det slik mon tro...?Eller er det som med det meste,öve,öve, jevnt og trutt..?Uff,,jeg er visst alt for utälmodig jeg.? Men önsker bare ikke "en stille stund" med bare tenking, for tenking kan fort bli til "grubling" Hm.. 
Hm...jeg lurer pä hva jeg gjör galt...? 
