The Sun & The Moon

Luna · Admin Registrert: 27.07.2007 Innlegg: 792 Bosted: Østfold

Hva tenker du, når du leser: *verdien av å være et menneske*?

Vi er egentlig noen rare vesner, syns jeg! For stadig er vi mennesket på søken. Etter noe, som vi ikke alltid vet hva er. Opp gjennom livet prøver vi ut mye rart. Mange havner innen idretten. Noen innen musikk eller politikk. Valgene er mange. Mange havner desverre ut på ville veier også, innen rus og alkohol.
Hva er det egentlig vi søker? Hvorfor er vi stadig på let etter noe som gjør at vi kan føle denne verdien av å være et menneske? Føle at vi er noe, at noen har bruk for oss, at vi tilfredstiller omgivelsene, og ikke minst, etter den store kjærligheten.

Vi prøver ut jobber, mange trives i valgene sine, andre er likegyldige og andre igjen hater jobbene sine. Vi prøver ut forskjellige religioner, eller tar fullstendig avstand fra det. Men noe er det, vi søker etter.Når vi kommer opp i en viss alder, føler vi mer og mer på dette med, *hva gjør vi egentlig her på jorda? Hva er vitsen med å bli født, vokse opp, jobbe seg halvt ihjel for å klare å leve, bo og fostre opp barna våre. Er det kun derfor vi er her? Som reproduksjon?*

Spørsmålene er mange. Og mange finner det også meningsløst å ikke kunne føle annet en dette med å reprodusere seg selv, til hva da? Å reprodusere mer, flere generasjoner som igjen skal streve med å leve, bo og jobbe seg halvt ihjel, og fostre opp barna så godt de kan. Hva er vitsen med det? Derfor leter vi. Leter etter meningen med livet, meningen med det å være et menneske og verdien av det igjen. Når vi ikke finner vitsen, blir vi gjerne litt deprimerte og uforstående. Mange opplever det slik.

Mange tror at svaret finns der ute. Enten i form av en slags religion, eller i en form av livssyn, mange tror det ligger i det å skaffe seg mest mulig av materielle goder, andre jobber seg halvt ihjel, for å slippe å lete, noen trener og trener og trener, andre ruser seg. Er du en av de? Som leter? Jeg var det! Letet høyt og lavt. Overalt. Tilslutt ga jeg opp. Jeg fant ikke det jeg søkte. Jeg følte meg ensom. Følte meg ikke hjemme i denne verden. Fordi jeg ikke fant samhørigheten med den. At jeg ikke kunne få bidra med mine ting, for det var ingen steder å gi de til.

En dag fant jeg svaret! Jeg fant løsningen på hvor jeg skulle lete. Og det stedet var så nærme at det nærmest ble komisk. Jeg trengte ikke gå noen steder for å finne svarene. Jeg trengte ingen andre som kunne gi meg dem. Det jeg lette etter, de svarene jeg søkte, de lå jo I MEG! Hvor mange tenker egentlig på det? Vi er nå gjerne av den oppfatningen at vi kjenner oss selv så godt som 100 %. Vi vil gjerne tro det vertfall. Men gjør vi det? Kjenner du det mennesket som du ser i speilet hver bidige morgen 100 %?

Jeg tror ikke det! Men alt hva vi søker ligger i oss. Det er i oss vi finner sannheten. Det er i oss vi finner egenskapene, kreftene, evnene, og mulighetene. Om vi danderer alle disse sidene som ligger i oss, i en pen bukett finner vi svarene på hvorfor vi er her nede på jorda. Vi finner verdiene av oss selv. Vi finner erfaringene og visdommen vår, som vi kan dele med de rundt oss. Vi finner ALT som gjør det meningsfyllt å være et menneske. Man må bare åpne den første døren inn i seg selv. Og tro meg, det er ingen enkel oppgave. Men hvem har vel kunne påstå at livet er en dans på roser? Når du åpner denne døren inn til deg selv, det er der du vil finne dine sannheter, hvem du er, hva du står for. OG ikke minst dine evner, frykt, kjærlighet, håp, sinne...ALT som ligger i alle menneskers følelsesliv! Mye av det er ikke pent. Mye av det er ganske skremmende også til tider. Å møte seg selv i døra er tøft.

Men....det du får igjen senere, er vel verdt alt dette. Du skal se du blir sterkere, at du til slutt finner DIN sannhet! Den er så viktig!
SÅ.....er DU klar for å gå inn i deg selv? Har du gjort det alt? La meg få høre erfaringene og alt som har med dette temaet å gjøre!

Cool

Blue · Månesten Registrert: 28.07.2007 Innlegg: 115 Bosted: Drømmeverden

Vettu... Jeg tror det å gi et skikkelg svar på alle erfariger rundt dette temaet blir utrolig vanskelig. Dette fordi jeg har møtt meg selv, og fordi jeg er "fri i sinnet". Jeg har vært der jeg har grublet over de samme tingene, og oppdaget at jeg hadde alt inni meg. Først vil jeg si at det var en skremmende opplevelse å oppdage at svarene lå nettopp inni meg. Helt åpent. Det var bare å gripe dem. Bruke dem. Nyte dem.

Det andre som skremte meg var at det var så lett å "gripe" tak i alt sammen. Jeg fant jo fort ut hva religionen vi lærte på skolen stod for, og lett var det å få det ut av sinn. Tror jeg har et innlegg om det her inne... -Dernest kommer det sjamanistiske. Det var nytt, fremmende, og litt skummelt. På den tiden. Alt ordnet seg for meg, og jeg fikk den innføringen jeg hadde behov for, bare for å finne ut at jeg akkurat hadde startet på livet.

Mye vann har sildret ned elvene siden den tid, og jeg har blitt mer vis. Jeg skjønner det som skjer rundt meg. Alt det åndelige, som igjen gir utspring i det av og til fysiske. I det metafysiske har jeg kommet lengere. Heldigvis.

Det er bare èn ting jeg ikke setter like stor pris på bestandig. Det er ikke alt som er godt å vite! Altså... Det finnes ting jeg godt kunne vært foruten... ting jeg gjerne skulle ønske at jeg ikke visste om. Av og til plager det meg at jeg vet, for det er ikke alle jeg kan fortelle det til, og dette igjen pga at de jeg gjerne skulle ha fortalt tingene til, absolutt ikke vil vite det! Skjønner?

Jeg er der i livet at jeg vet. Der jeg føler. Der jeg ser. Jeg er der jeg har visshet om faktiske ting skjer... eller kommer til å skje. Åpenheten for meg selv er ganske så reell, og jeg ser den. Like klart som at du ser lys eller mørket, like klart som du ser de fysiske tingene rundt deg. Dejavuu var det første jeg oppdaget. Det kom litt for ofte, og jeg ble nødt til å finne et annet navn til mine syn. Fremsynt.

Nei, du min lille venn, som snubler seg fram til sannheten. Du har funnet noe utrolig verdifullt. Og det du har funnet, er nettopp det du har søkt etter; Sannheten! Du har skjønt "det", og du har innfunnet deg med den. Du har kommet så langt nå, at det er på tide å gå videre. Hva neste skritt blir, vet bare du. Ingen andre. Vel... Jeg er overbevisst om èn liten ting når det først er nevnt; Du kommer likevel til å søke videre. Ta mitt lille råd i denne forbindelsen med deg; Ro ned nå.. -finslip dine ferdigheter, og nye veier dukker opp.
_________________
Jeg ser deg nok en vakker dag i mine reiser...

Annonsør

Luna · Admin Registrert: 27.07.2007 Innlegg: 792 Bosted: Østfold

Takk Blue! Very Happy

For et fantastisk innlegg fra deg! Og det er godt å lese at flere har sett dette! At svarene ligger i oss!