Jaja... Så var det våre hjelpere da. Først vil jeg si til de som er ny i alternativt, at hjelpere finnes. Punktum! -Så sier du sikkert at; -Dust! Du er på bærtur nå! Vel, så er jeg vel det i dine øyner. Men, la meg forklare litt før du lukker denne tråden, samtidig som jeg deler mine erfaringer med deg.
Våre hjelpere er rundt oss hele tiden. Du ser dem bare ikke. Du føler dem. Når tvilen din gnager deg i skjelettet, så får du hjelp fra disse. En gang i tiden, og det var på den tiden jeg var veldig ung, så var jeg i nød. Det stod om livet, og da ba jeg til... En kar som under normale omstendigheter sitter på en sky å dingler med føttene. Han hørte ikke, og ikke ville han engang se i min retning. Vel, tenkte jeg, så mye var Ham til hjelp. Og slik skal dette altså ende. -Jeg gav opp!
I det samme tanken slo meg, så ble luften tett og varm. Jeg kunne føle at det var noen som stod ved min side, og det var to av dem. Jeg kunne føle at det var en mann, og en kvinne. Jeg kunne beskrive dem for deg, men det ville ikke være riktig av meg å gjøre det. Uansett, så ble hodet mitt fylt opp av det jeg trengte av kunnskap for å gjøre det riktige. For å komme ut av denne situasjonen. Følelsen av å ha disse to ved min side var så sterk. Jeg følte at De gav meg de kreftene jeg trengte, og jeg fikk virkelig krefter. Jeg lever.
Når jeg omsider var kommet meg til hektene, og det var gått noen dager, så begynte jeg å tenke på dette underlige som hadde skjedd. Jeg visste at skolelærdommen om Gud ikke lengre betydde noe. Jeg var jo oversett av Ham når jeg trengte hjelp. Jeg visste også at jeg ikke lengre gikk alene. Vi var tre. Jeg, og mine to hjelpere. Fra den dagen har jeg bestandig hatt dem rundt meg, og de er sterke. Er jeg noen ganger i tvil, så hviskes et stille svar i meg om hva jeg burde gjøre. Flere ganger har jeg trosset disse små vink, bare for å se at jeg ikke burde ha gjort det. Når Dine hjelpere ber deg om noe, så er det best å ha et bra svar dersom du ikke har noe til dem. De lyser faktisk opp den veien du skal gå...
Og jeg kan underskrive din påstand om at de finnes! Jeg ser dem ikke, men kan kjenne dem rundt meg til tider. En fantastisk følelse.
Og jeg kjenner igjen det du sier om å få styrke og hjelp.
Aner ikke hvor mange ganger jeg har krøpet fullstendig utmattet, utbrent til sengs om kvelden, fordi omstendighetene rundt meg har rast som værst, hvor jeg har følt god energi rundt meg, en varme som gjør at jeg sovnet godt. Og når morgendagene kom, var jeg full av energi og optimisme. Så lyst der jeg så svart. Så løsninger der jeg ikke så dem dagen før. Og i godt humør.
Før jeg visste hva dette var, lurte jeg bestandig på hvor jeg fikk disse kreftene fra!
Velkommen til deg......håper å få høre mer fra deg i presentasjoner også...
Det har ikke slått deg at det var nevnte fyr som dinglet med beina på skyen som sendte denne kvinnen og mannen for å hjelpe deg? Jeg bare spør... Og jeg er ikke av de som prediker ved dørene, eller andre steder for den saks skyld. Om noen kaller fyren for Gud får nå så være. Noe er det, samme hva noen velger å kalle det...
Det har slått meg at det ikke var han som kalles Gud eller pappaen han... Jeg vil faktisk påstå at de der aldri var tilstede, og ei heller hadde de tenkt til å være tilstede.
Man må være lam i hode dersom man ikke klarer å skille vekk at de som er mine hjelpere, faktisk ikke er hverken den eller den andre enn nettopp det dem er; Mine egne hjelpere!
(ikke noe Gud, ikke noen Jesus, ei heller noen av dems disipler eller venner av dem...)
Et veldig bra og godt formulert innlegg.
Har ikke så veldig peil på hjelpere, men har selv merket at de er der.
Jeg lurer på : Vi har alle våre egene hjelpere, noen har kanskje de samme hjelperne, men er det ikke sånn at man får hjelpere etter det behovet man har ?
Etterhvert som nye utfordringer/problemer dukker opp, kan man få andre hjelpere ? Eller er jeg helt på bærtur????
Bestemmer en selv hvilke hjelpere en vil ha ? eller er det noe en får tildelt fra "oven/den andre siden" ???
Jeg oppfatter det på samme måten som deg, Tjodolf..
Forøvrig et flott innlegg.. _________________ *Livet kan bare leves på to måter.
Den ene går ut på å leve som om mirakler ikke fantes.
Den andre er å leve som om alt er et mirakel!*
Jeg er overbevist om at hjelpere finnes.
Jeg føler veldig sterkt den ene av mine to, min hovedhjelper er mer i bakgrunnen, mens den andre har jeg fått en klar oppfattelse av.
Jeg tror vi får en hjelper "tildelt" ved fødselen, en som er av det sterkeste slaget, og som skal følge oss livet ut.
I tillegg tror jeg vi får flere etterhvert, etter hva vi har behov for. Og de kan skifte.
Det er min formening om hjelpere.
Jeg lurer på : Vi har alle våre egene hjelpere, noen har kanskje de samme hjelperne, men er det ikke sånn at man får hjelpere etter det behovet man har ?
Jeg tror det! Vi får ved fødsel utdelt en fast hjelper som følger oss livet igjennom. Vi kan også få flere hjelpere ved at vi opplever å miste noen nære, som kan steppe inn som ekstra hjelpere.
Så har vi veilederne våre. De skiftes ut i løpet av livet. De er våre åndelige læremestre, og kan stå frem i forskjellige former. Vi kan ha flere av gangen, avhengig av hvilken situasjon vi er i og hvor vi er hen i vår læreprosess. De fremstår gjerne som kraftdyr, som et spesielt folkeslag...f.eks indianere....osv.
Så har vi englene og alvene. De er også våre veiledere. Men her har jeg lest at de kan gjerne være rundt oss når vi måtte trenge det, og gi oss budskap. Men de kan ikke gripe inn slik som hjelperne, i livet vårt. Vi må tilkalle dem.
Vel, dette er da min tro om våre hjelpere og veiledere!
Jeg har merket mine hjelpere fysisk tilstede i rommet.
De har strøket meg over armen, eller kinnet. Nå i det sisste merker jeg en kald ,lett vind når noen er tilstede. Det kan være mine, eller andres hjelpere.
Jeg tror vi har mange hjelpere, også dyr.Kraftdyr.
Vi blir tildelt dem før fødselen, og noen kommer inn i løpet av livet.Fordi vi går gjennom forskjellige faser i livet, og trenger forskjellig styrke.
Har også merket at det er elsktrisk rundt meg noen ganger, og det høres gnister.
Prater mye med de nå...de er glade når vi spør de om hjelp. Fordi vi har fri vilje, må vi spørre om hjelp.De kan ikke alltid bryte inn i livene våre uten videre.
Så vær flinke til å spørre om hjelp!
_________________ Det er i stillhet jeg lærer mest.
Har endel ting jeg vil ta opp når det gjelder disse hjelperene.
Jo, man merker at de er der. Jeg vil bare si at dette er mine erfaringer angående hjelpere, og de føler deg så lenge det er pust i deg. Altså så er de med deg i alle situasjoner, og det kommer ikke flere etter som situasjonen endrer seg. Jeg vil påstå at man ikke kan velge hvem man vil ha som hjelpere. De dukker bare opp når du er klar for det...
Jeg har, som flere sikkert også har det, hatt meg en prat med mine hjelpere. Ikke det at jeg kan ha en sånn der småprat med dem, men når jeg spør meg til råds, så får jeg som nevt et stille svar fra dem, og det hjelper meg veldig i hverdagen. Det er ikke alltid at svarene er logiske sett i forhold til situasjonen man befinner seg i, men likevel, det er et svar.
Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT + 2 timer
Side 1 av 1
Du kan ikke starte nye tråder Du kan ikke svare på tråder Du kan ikke endre dine egne innlegg Du kan ikke slette dine egne innlegg Du kan ikke stemme ved avstemninger
-Jeg gav opp!
Dette var et flott innlegg!
