The Sun & The Moon

Luna · Admin Registrert: 27.07.2007 Innlegg: 792 Bosted: Østfold

Jeg fikk bilder som dukket opp i mitt indre. Vakre bilder! Som jeg ønsker å dele!

Bildene går slik:

I bunnen av hjertet ligger det et frø...den blir gitt oss i gave fra oven.
Ved fødsel blir frøet sådd av vår veileder, vår åndehjelper, som skal passe oss livet ut.
Når frøet er sådd, ligger det i dvale, frem til vi forstår hva dette frøet trenger for å vokse.

Det er når frøet har slått sprekker, og en liten spire kommer til syne, vår oppgave starter.
Å gi næring til det som en gang skal bli sjelens blomst. Den blomsten som fargesprakende
strekker seg mot oven, vårt hjem og mot moder jord, vårt midlertidig hjem.

Dette frøet er ikke som andre frø. Det kan ikke dø, så lenge det er liv.
Glemmer du å stelle spiren som forsiktig titter frem fra sitt skall,
går den i dvale og håper på bedre tider. Dersom tiden ikke kommer,
vil den forbli en liten spire, uten å ha fått muligheten til å få føle hvordan livet kan være,
følelsen av å strekke seg mot det magiske oven, mot lyset....ei heller kjenne den givende livskraft
fra moder jord. Den forblir en liten spire, uten muligheter for vekst.

Steller du frøet, vil det danne røtter der i bunnen av hjertet. Du kjenner det når du sier:
*Det følte jeg helt ned i hjerterota*, eller *nå fikk jeg vondt langt inn i hjerterota*.
Da har en bevegelse i ditt liv, rørt spiren, lik vinden rusker i spiren der ute i naturen.
Det er da du vet spiren vokser, og er våken fra sin dvale.

Etterhvert blir spiren en stilk med knopper. Røttene går nå lengre ned i din kropp.
Og knoppene har bredt seg ut av hjertets topp. Den er sterkere. I kontakt med din veileder,
lærer du mer om din blomst, og riktig næring til den. Du lærer bruken av nye og mer avanserte
verktøy, som næring av forskjellige karakter, gjødsel osv. Du lærer hvor du skal knipe knoppene,
og hvem knopper som skal få lov til å strekke seg videre. Du lærer mer om stell av livets blomst.

Når blomsten har strukket sine røtter så langt ned, at de går rned i moder jord, og når blomsterhodene
har laget kransen om ditt hode....har du æret det gudommelige oven, som skjenket deg frøet som en
velkomstgave til livet, æret dine læremestere på veien, som lærte deg hvordan stelle, og hvor du lærte å lytte.

Det er når røttene suger i seg moder jords livsvæske og de gudommelige kan høste blomstene dine....at livet har fått en mening, og du har fullført en av dine oppgaver....å finne veien hjem igjen, med flere gaver enn du hadde da du kom hit!

Stell pent med frøet.....spiren......stilken med knoppene.....blomsten.....som en takknemlighetsgest til livet, til åndene og ikke minst deg selv!

Det er jo du....som er blomsten!
_________________
Luna....som snubler seg frem til sin egen sannhet!

Ma Donna · Agat Registrert: 19.09.2007 Innlegg: 73

Åh så fint!

Er det når du mediterer at du får inn disse fine tanker?

Annonsør

Blue · Månesten Registrert: 28.07.2007 Innlegg: 115 Bosted: Drømmeverden

Takk for vakre bilder...

_________________
Jeg ser deg nok en vakker dag i mine reiser...