Skrevet: on. sep. 19, 2007 14:57 Emne: Tappet for krefter når jeg blir healet... lurer på hvorfor.
Siden det er så mange mennesker med stor kunnskap her, kan jeg stille et spørsmål jeg har lurt på i lang tid nå, og kanskje også få et svar.
Jeg har blitt healet 4 ganger, alle av forskjellige healere, og ulik "metode".
Men felles for alle gangene er at jeg har blitt sengeliggende, totalt utmattet, tappet for krefter, med sterke smerter i 3-4 dager etterpå...
Jeg har snakket med healerene om det, og alle sier at det er vanlig å bli utmattet i etterkant, men ingen av dem har om en slik reaksjon som jeg får.
Dette har gjort at jeg ikke lenger tør prøve healing, det blir for smertefullt.
Er det noen av dere som har en teori om hva som skjer, og hvorfor jeg får en slik reaksjon?
Og hvis dere har en mistanke om hva som kan forårsake reaksjonen, hvordan kan jeg unngå den?
Jeg har akkurat gått Reikikurs nå, og der lærte jeg....eller det vil si, kurslederen prentet inn i hode mitt, at jeg måtte huske å fortelle de jeg healer, om 21 dagers krisen, som hun kalte det, hehe.
Når man blir healet, er det mye som kan skje i både den fysiske og i den eteriske kroppen vår. Blokkeringer kan bli løst opp, man *rører i gammelt gruff* man åpner opp chakraer kanskje og man gjør endringer i energibanene. Dette kan forårsake at man etter noen dager føler seg verre. Og man kan få verre smerter. Men det skal jo også gå over. Man skal føle seg bedre etterpå.
Har du merket noen bedringer? Etter de smertene? _________________ Luna....som snubler seg frem til sin egen sannhet!
Behandlerne advarte meg om utmattelse i etterkant, om blokkeringer, følelsesmessige reaksjoner osv, men de hadde aldri hørt om en slik reaksjon som jeg hadde.
En foreslo (enkelt sagt) at jeg kanskje hadde vanskeligheter med å ta i mot energi fra andre, eller at jeg gjorde motstand mot healingen, og dermed ble tappet for krefter i stedet for å få, men han påpekte at dette var kun en gjetting.
Ingen av de andre har kommet med noen form for gjettinger.
Det som er så rart, jeg føler bedring nesten med en gang, men den forsvinner raskt!
Jeg har lett etter en måte å forklare hvordan det føles under behandlingen, og det er ikke enkelt, men jeg kan prøve.
I begynnelsen gikk det greit, jeg kjente varmen bre seg i kroppen, og jeg følte velbehag.
Men etter en liten stund føltes det som om "livet" ble tappet ut av meg, dråpe for dråpe. Jeg begynte å fryse, kaldsvette, ble uvel, og måtte be behandlerene om å ta en pause.
De første par timene etter behandlingen var jeg veldig sliten, men lett i kroppen, og nesten smertefri.
Men så økte smertene igjen, og jeg ble mer og mer utmattet, og ble som sagt, sengeliggende i noen dager etterpå, før jeg gradvis kunne begynne å bygge meg opp igjen.
Alle med erfaring fra healing synes dette høres merkelig ut, inkludert meg selv, men kanskje det er noe i det at jeg ikke er mottakelig? _________________ Så blir de stående, disse tre; tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er kjærligheten.
Hvor lenge holdt de på å gi deg healing? Lurer på om du rett og slett har fått for mye fordi du er sensitiv for energier.
Har selv fått healing som tappet meg fullstendig, og var så sliten og kunne sove utrolig mye. Ble lettere deprimert. Men jeg fikk høre av andre at den healeren som gav meg healing slett ikke hadde jobbet med seg selv, og var det vi kaller en energityv. Istedet for å gi healing, tok han. Dette gjelder ikke alle, og en god del er slett ikke klar over det heller.
_________________ *Livet kan bare leves på to måter.
Den ene går ut på å leve som om mirakler ikke fantes.
Den andre er å leve som om alt er et mirakel!*
Jeg vet ikke hva som er vanlig behandlingstid, men lengden på behandlingene mine varierte.
Den første var på en alternativ messe, og varte rundt 10-15 minutter uten pause.
Den andre varte en god del lengre, jeg kan tenke meg ca 30-40 minutter, men jeg kan ikke si det sikkert, og hun tok mange pauser underveis for at jeg skulle hente meg inn.
I utgangspunktet var dette er aromaterapi-time, men på slutten lurte behandleren på om hun kunne få heale meg, fordi hendene hennes "brant", og de søkte seg til et spesielt sted.
Den tredje varte i ca 30 minutter, med pauser.
Den siste varte bare noen få minutter (5-10), og jeg visste ikke om det før etterpå...
Jeg var hos en hudpleier for å få en ansiktsbehandling med avsluttende ryggmassasje.
En stund etter hun begynte å massere ryggen min, merket jeg at jeg ble uvel, og ba henne slutte. DA fortalte hun meg at hun hadde healet meg, og at det var vanlig å bli uvel av healing.
Alle, (bortsett fra den siste som jeg mener brøt en etikkregel), ser jeg på som veldig seriøse utøvere av yrket sitt, og tror ikke de kan være "energityver" som du kaller det.
Da er det mer sannsynlig at jeg er sensitiv for energiene som du sier, at det blir for belastende for kroppen?
Bare for å tenke litt "høyt", spinne litt videre på denne tankerekken...:
Kroppen min er overfølsom mot de fleste typer medisinsk behandling, så legene får ikke behandlet sykdommen min på en optimal måte.
Akupunktur, homeopati, aloe vera osv har enten ingen virkning, eller fører til økte symptomer...
Healing tapper meg for krefter...
Massasjebadet ga meg den ene infeksjonen etter den andre...
Kanskje det rett og slett er kroppens måte å si: "nå er det nok! La meg hele meg selv i mitt eget tempo! Du kan hjelpe meg ved å ta hensyn, men ikke presse meg."?
Dette er en tanke jeg må arbeide videre med, kanskje svaret finnes i meg selv? _________________ Så blir de stående, disse tre; tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er kjærligheten.
Tror du er inne på svaret selv, at kroppen din ikke vil dette mer.
Du skriver selv:
Kanskje det rett og slett er kroppens måte å si: "nå er det nok! La meg hele meg selv i mitt eget tempo! Du kan hjelpe meg ved å ta hensyn, men ikke presse meg."?
En seriøs behandler og medlem i den norske healerforbund er seriøs. Men vi vet også at det finnes de som overhodet ikke er healere, men utgir seg for å være det.
Har fått massasje selv, og hun spurte om å få lov å gi meg healing og jeg svarte nei.. Det er verre om de bryter en etikette ved å ikke innhente tillatelse.
Kanskje det beste for deg er å la kroppen din få den roen den trenger, og en måte å innhente seg energi på er meditasjon. Bare finn en behagelig stilling, lytt gjerne til musikk. Det er noe som jeg virkelig anbefaler. Over tid føler man seg mer vel og får mer overskudd. Kanskje det er bare det som skal til.
Men det er seriøse behandlere her på forumet som kanskje kan svare deg på dette.. _________________ *Livet kan bare leves på to måter.
Den ene går ut på å leve som om mirakler ikke fantes.
Den andre er å leve som om alt er et mirakel!*
Jeg mener vi er bare en kanal for healingkraften/den universelle kjærlighetskraften.
Den kan på ingen måte skade noen.
Tenker på det med at kroppen "motsetter" seg energien.
Det høres ganske fornuftig ut for meg.
En annen ting , er hvis du er utrolig åpen. Kan u ta til deg andre enrgier i rommet, særlig på messer ,er dette en risk.
Når du får healing , blir du mer åpen enn du er fra før.
Det er viktig å rense, beskytte seg.
Healing , er på en måte en slags opreasjon på energiplan.
Det er vanlig å bli "satt ut " på forskjellige måter etterpå.
Noen blir deprimert en liten periode også.
Gammelt "grums" blir borte, som vi er vant med ...så det blir et slags tomrom. Kroppen trenger litt tid til å bli vant med forandringen.Mange blir kvalme og uvel.Svimmel.
Du kan prøve å hente inn ny energi fra Morder Jord, eller fra en lyssøyle ovenfra ( eller solenergi )
Stå med begge bena litt fra hevandre, helst barbent.
Forestill deg en mørkerød søyle fra rotchakra ned i jordens indre.
Ild. Det er en forbindelsen , der kan u forestille deg energien som kommer fra jordens indre til deg.
Så beskytter du deg med en lyskuppel etterpå , gjerne med gull .
Hva var det du fikk healing mot? Det er grit hvis du ikke vil svare, men kan henge sammen med kroppens motvilje mot å ta imot.
Vel, lykke til .
Klem fra meg _________________ Det er i stillhet jeg lærer mest.
Jeg har ingenting i mot å si hvorfor jeg ble healet.
De gangene jeg selv har tatt kontakt med healere, var angående en magesykdom (crohns), kombinert med leddgikt, som skaper store problemer for meg.
Hun som spurte om hun kunne få heale meg (aromaterapi-damen) opplevde at hendene hennes ble dratt ned mot det området i magen som er det største problemområdet mitt.
Jeg mener selv at jeg var veldig åpen for healing, selv om jeg er redd nå... det har selvsagt sammenheng med de opplevelsene jeg har hatt i den forbindelse.
Kan det at det dreier seg om magen være en årsak til kroppens motvilje til å ta i mot energien?
Til Arielle.
Jeg mediterer vel ikke i tradisjonell forstand, men jeg bruker gjerne autogen trening et par-tre ganger i uken, og da alltid med musikk.
Dessverre er ikke dette nok, men det gjør utrolig godt!
Klem til dere begge fra meg _________________ Så blir de stående, disse tre; tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er kjærligheten.
Har du prøvd laserbehandling mot crohns sykdom? Har ei venninne med samme lidelse, og hun snakket om en laserbehandling hvor hun måtte reise til Kristiansand og den gangen var det svimla dyrt. Men vet vi har i min hjemby her nord, og det er langt billigere og mange har fått en merkbar bedring. Husker ikke hva behandlingsformen het, men jeg prøvde to ganger mot min matintoleranse og candida. Det ble noe bedre, men jeg betalte ca 4000 og det er mye penger.
I dag er det mye billigere og har tenkt på den muligheten igjen.
Klem tilbake til deg! _________________ *Livet kan bare leves på to måter.
Den ene går ut på å leve som om mirakler ikke fantes.
Den andre er å leve som om alt er et mirakel!*
Nei, jeg har ikke prøvd laserterapi.
Jeg prøvde laserakupunktur, veldig bra til smerteblokkering forresten, men det ble dessverre for dyrt for meg å fortsette med det.
Hilsen Unicorn _________________ Så blir de stående, disse tre; tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er kjærligheten.
Nei, jeg har ikke prøvd noe nytt, det eneste som garantert hjelper er ro/hvile, men jeg har prøvd å finne løsningen på hvorfor dette skjer.
Jeg har diskutert en del med min mor, som er en vis kvinne, og har kommet fram til at jeg kanskje må lære meg begrensningens kunst, tålmodighet, lytte til kroppens signaler, og la ting skje i rett tempo.
Jeg har dessverre en tendens til presse meg selv til kollaps, jeg kan ikke begrense meg, det er alt eller ingenting...
Et eksempel på det, er den gangen legen nektet å gi meg krykker da jeg ødela benet, en skade som krevde ro i et par uker.
Han kjente meg godt, og visste av erfaring at om jeg fikk krykker ville jeg ikke klare å holde meg rolig.
Kanskje det kan være det samme med healingen?
Kanskje kroppen nekter å ta i mot krykken (healingen), fordi den da vet at den ikke får den roen den mener den behøver?
(Litt kronglete forklart, men kanskje du skjønner hva jeg mener?)
Jeg vet ikke, men jeg skal finne det ut etter hvert.
Hilsen Unicorn _________________ Så blir de stående, disse tre; tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er kjærligheten.
Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT + 2 timer
Side 1 av 1
Du kan ikke starte nye tråder Du kan ikke svare på tråder Du kan ikke endre dine egne innlegg Du kan ikke slette dine egne innlegg Du kan ikke stemme ved avstemninger
