Skrevet: on. okt. 10, 2007 14:13 Emne: Huset og hunden.
Nå har jeg lyst til og dele en uforklarelig opplevelse med dere,som jeg har lurt på fra og til i mange år.
Jeg var 13-14 år,og vi bodde i byen.
Min venninde bodde ett godt stykke utenfor byen,langt inn i skogen,på en liten øy,vi måtte gå over en hjemmelaget bro,som de trakk inn når det passerte båter der.
Hun ville jeg skulle være med henne hjem etter skolen en dag,og det fikk jeg på betingelse av at hennes far skulle kjøre meg hjem på kvelden.
Da kvelden kom,og det var vinter,så det var stappe mørkt og kaldt,fikk denne faren for seg at han ikke kunne kjøre meg alikevel,og der sto jeg,og ingen av oss hadde tlf hjemme,og hjem måtte jeg.
Hun fulgte meg over denne broen og ett lite stykke opp på skogsveien,så jeg måtte gå alene resten ut på hovedveien,og jeg kan love dere,jeg var vettskremt.
Da jeg kom opp på hovedveien,begynte jeg og gå på veien hjemover,og den gangen var det ikke gatelys,så dere kan tenke dere hvor mørkt det er i skogen om nettene.
Da jeg hadde gått ett stykke,fikk jeg se at det lå ett lite rødt hus litt opp i lia på andre siden av veien,og det lyste i vinduene,så stoppet jeg der,følte det litt trygt,og plutselig så kom det en diger sjeferhund ut fra huset og ned mot meg,jeg ble så redd,og ba den gå hjem.
Den gikk ikke tilbake,så jeg begynte og gå pent og rolig,og den fulgte etter.
Så kom den første bilen,jeg løftet armen for og haike,men der tok den tak i armen min og dro den ned.og da ble jeg irritert på den og ropte gå hjem,så gikk jeg litt til,og den etter,da kom det ei dame ut fra huset og ropte på hunden,men den ble hos meg,den andre bilen kom,og det samme gjentok seg.
Da skjønte jeg nok innerst inne at den passet på meg,og da den tredje bilen kom,så prøvde jeg igjen,og da gikk det bra,det var ett eldre ektepar på vei inn til byen,og jeg fikk dra med dem.
Jeg fortalte dette til min mor,og hun mente at det var noen som passet på meg,og voktet over meg der.
Jeg har sett etter det huset mange ganger i ettertid,men det er ikke noe hus der,om det har vært det i svunnen tid aner jeg ikke,men ingen jeg har spurt om det huset,kan huske at det har vært noe hus der.
Ja,dette ble litt lang historie,men den er sann.
Huldra. _________________ Vi kan ikke endre retningen på vinden,
men vi kan justere våre seil
Så spennende. Hunden passet nok på at du ikke satte deg inn i feil bil ja... Tror nok ikke du finner igjen det huset nei, samme hvor mye du leter.. _________________ Livet er for kort til å lære noter...
Nei Halkatla har sett etter det så mye,men nei.
Men lurer på om det har vært ett hus der en gang i tiden jeg,noe rart er det iallefall.
Huldra. _________________ Vi kan ikke endre retningen på vinden,
men vi kan justere våre seil
Det har jeg ikke tenkt på,det var lurt Ma Donna.
Takk for tipset
Huldra. _________________ Vi kan ikke endre retningen på vinden,
men vi kan justere våre seil
Så flott at du delte denne historien mor. Det var en av mine yndlingshistorier som liten
Helt klart att du fikk hjelp, at hunden beskyttet deg. Er så fantastisk å lese om slike historier. _________________ Luna....som snubler seg frem til sin egen sannhet!
Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT + 2 timer
Side 1 av 1
Du kan ikke starte nye tråder Du kan ikke svare på tråder Du kan ikke endre dine egne innlegg Du kan ikke slette dine egne innlegg Du kan ikke stemme ved avstemninger
har sett etter det så mye,men nei.
