Skrevet: lø. aug. 04, 2007 01:24 Emne: Kraftdyret - mauren
Jeg leter, men hvor er du.
Panikken kjennes ut som er rett rundt hjørnet. Jeg dro jo hit ned for å få kontakt med deg.
Rundt meg er det høyt gress og mye skog. Jeg spør, jeg roper, men nei du kommer ikke.
Kjenner at jeg vil gråte. Jeg kjempet med min kjære, jeg kjempet med mine følelser, jeg kjempet.... derfor kom jeg.
Kanskje er det slik, kanskje jeg skal ligge her i skogen, i det høye gresset for å kjenne og føle disse følelsene inne i meg. Jeg kjenner tårene renner på kinnet - gråten - det renner og renner. Men hvor er du?
Jeg reiser meg opp speide rundt meg, her er bare skog. Ingen dyr - kjenner meg hjelpeløs, og kraftløs. Åh jeg som ville ha litt hjelp av mitt kraftdyr.
Jeg puster roligere, begynner å tenke - ser rundt meg igjen - nei, ingen dyr. Det kan virke som om jeg har vært der veldig lenge, så lenge har jeg aldri vært på en reise uten at det har dukket opp noen kraftdyr. Jeg kjenner meg litt skuffet, men tenkr at slik er det vel denne gangen.
Jeg skal til å børste meg i nakken, det kiler. Plutselig tenker jeg at det må jeg jo ikke gjøre, det kan jo være noe og dt er det jo. Der kommer en maur vandrende ned armen min. Den er stor og den er vakker og rød. Jeg spør hvem han er, og han ser på meg og sier at det behøver han ikke å fortelle, for det vet jeg jo.
Jeg sier; du er mitt kraftdyr. Ja, sier mauren. Intet mer sies, før jeg forteller at jeg må tilbake. Jeg må tilbake til min stue for å finne ut hva mauren betyr, så vil jeg komme tilbake på besøk til han.
Jeg reiser hjem. Finner bilde av mauren, leser om den og symbolikken. Mauren er flittig og arbeidsom. Den kan samarbeide - hver mann (maur) vet hvor plassen dens er. Maurtua er et velordnet samfunn og mauren har ulike roller slik som menneskene har.
dette var i grunnen veldig interessant. Jeg er jo nødt til å reise ned i maurtua en gang til -til maurtua i skogen
Trollkjærringa _________________ RHIANNON
"-who can manifest the clear intentions into reality"
Sist endret av Rita Trollkjærring lø. aug. 04, 2007 17:32, totalt endret 1 gang
Skrevet: ma. aug. 06, 2007 23:48 Emne: Mauren igjen
Jeg ville tilbake til mauren. Nå hadde jeg vært hjemme og funnet ut om den, jeg ville tilbake for å be etter hjelp. Det har vært noen "private stormer" i sommer.
Jeg går ned ved rota på ei gran langt inne i skogen. Jeg kjenner lukten av den råe kalde jorda. Jeg grøsser litt, det går nedover og nedover - fortere og fortere. Jeg møter ikke så mange på veien, men jeg ser mange bilder passere, både av dyr og av døde slektninger. Jeg blir ikke skremt lenger av alle disse som er døde, slik jeg gjorde de første gangene de dukket opp. De bare hilser meg videre.
Reisen ender i en eng, det er høyt gress, jeg setter meg opp. Gresset er såpass høyt at det skjuler meg selv om jeg sitter (hm, noe som ikke er så veldig rart, når jeg kun er 152.50cm når jeg står...). Jeg speider ikke så mye etter noe dyr, men jeg ser noen - et par hjort går og beiter i enden av jordet, akkurat i skogholtet - en av dem en vakker staselig kronhjort. Så kjenner jeg at det kiler i nakken igjen og i ren refleks så er det nesten så jeg børster meg i nakken, tar meg i det i det og lar være. Tar meg i å tenke at han (for jeg har kommet frem til på en eller merkelig måte at mauren er en hann), kunne jammen bare dukket opp på kneet eller noe. Trenger vel ikke å begynne i nakken - og hvor på turen "hekter" han seg på meg tro?
Han kommer spankulerende nedover armen slik som sist. Jeg har aldri sett en så rød, stor og vakker maur, jeg har i grunnen aldri likt maur...men denne er flott. Jeg forteller at jeg er kommet for å treffe han, be han om hjelp/råd etter alle disse "private stormene" som jeg har hatt i sommer. Er litt sliten av å holde fortet sammen hele tiden - men regner vel egentlig med at slik må det være - noe om mauren bekrefter - alle har vi vår plass sier han. Din er viktig, men plassen din vil ikke ha godt av at du er der hele tiden. Du må lage noen "bølger", dra litt ut av fortet, for hvis ikke vil det kanskje rase. Men det er viktig å arbeide jevnt og trutt frem til målet - men unn deg noen pauser fra din plass og dine vil forstå at du trenger disse pusterommene.
Jeg takker mauren for hjelpen og reiser hjem igjen etter at jeg lover at jeg skal prøve å la være å tråkke på maurene når de dukker opp hos meg. Undrer litt på om jeg klarer deg, men jeg lover å prøve.
hjemme igjen blir jeg gående å tenke på dette, jeg undrer og undrer. Vi har alle vår plass, men vi trenger pausene for at vi skal kunne bli ved vår lest....
Trollkjærringa _________________ RHIANNON
"-who can manifest the clear intentions into reality"
Sist endret av Rita Trollkjærring ti. aug. 07, 2007 00:12, totalt endret 1 gang
Så flott reise Trollkjærringa! Godt du traff på maueren igjen.
Kloke ord fra et lite dyr. Og så sant. Hvis man bestandig står ved sin lest, uten å foreta seg noe annet, går man lei, man blir utbrent og man blir også litt tom.
Vi trenger alle å få litt *input* innimellom. Dra vekk fra *lesten vår* som vi kanskje ikke vil være foruten, men vi får da en sjanse til å savne vår plass, samt hente krefter andre steder. Når man kommer tilbake til plassen sin igjen, har man fått pustet annen luft, fått andre ideèr, fått nye krefter.
Det er da man igjen finner gleden ved å *pusse sin lest* igjen!
Fantastisk!! Tenk at en liten sliter som en maur kan være kraftdyr.. takk for at du delte historien! Jeg kommer til å se på maur med nye øyne nå! _________________ Eagle
Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT + 2 timer
Side 1 av 1
Du kan ikke starte nye tråder Du kan ikke svare på tråder Du kan ikke endre dine egne innlegg Du kan ikke slette dine egne innlegg Du kan ikke stemme ved avstemninger