The Sun & The Moon

Luna · Admin Registrert: 27.07.2007 Innlegg: 792 Bosted: Østfold

Det jeg kan huske best av alt er da jeg var rundt 7-8 år gammel.
Vi bodde på gård, og en dag så jeg en mann gå over gården. Min mamma og jeg var alene hjemme. Jeg fortalte dette til mamma, men ho trodde ikke på meg først. For hun hadde jo ikke sett noen. Men jeg ga meg ikke..jeg hadde sett ham gå over tunet og inn i huset vårt. Vi var da ute.

Vi gikk da tilbake til huset, og inn. Mamma var ikke helt høy i hatten, for hun skjønte på meg at jeg ikke tullet. Jeg var ikke redd og sprang inn i alle rommene i første etasjen. Men der var det ingen. Så sprang jeg opp trappa, undersøkte rommene der oppe, men ingenting der heller. Så skulle jeg inn på mitt eget rom. OG der kom jeg rett og slett ikke inn. Jeg ble stoppet. Det var som en usynlig mur var mellom meg og døra. Jeg strevde faktisk med å nå håndtaket, det gikk bare ikke. Du kan tro mamma ble gla da jeg fortalte dette.

Ofte inne på mitt rom om nettene, så jeg en mann. Ikke direkte, men omrissene. Og det ved en mur. Han hadde tippskjegg og et brilleglass med lenke. Jeg var ganske skremt, og ropte ofte på mamma!

Vel, etter dette så jeg ikke mer sånn direkte. I stedet fikk jeg bilder i hodet, når noe slikt gjentok seg. Da var det ikke så skummelt lengre. Da kunne jeg bare riste på hodet, så var bildene borte.

I dag er jeg nok litt roligere, men ser fortsatt bilder!

Arielle · Månesten Registrert: 14.08.2007 Innlegg: 330

Litt av en opplevelse. Jeg får som regel stemmer i hodet, og frysninger i kroppen. Noen ganger dukker det opp følelser som ikke er mine..
Spennende.. Wink

_________________
*Livet kan bare leves på to måter.
Den ene går ut på å leve som om mirakler ikke fantes.
Den andre er å leve som om alt er et mirakel!*

Annonsør