Skrevet: on. aug. 15, 2007 22:44 Emne: Kraftdyret - Panteren hjalp meg mot lammelse!
Fra jeg var lita har jeg vært ille opptatt av panter! Og er det ennå. De er det råeste jeg vet av kattedyr. Panteren kom og hjalp meg for ikke så lenge siden!
Først...historien.
I fjor sommer opplevde jeg noe vannvittig ubehagelig! Aldri opplevd noe lignende før den dagen. Jeg var trøtt og sliten og la meg på sofaen. Før jeg la meg så jeg den ene hannkatten min lå og sov på to seteren. Selv la jeg meg på tre seteren. Jeg tenkte jeg skulle meditere. Lukker øynene og merker at jeg blir slappere og slappere. Mulig jeg sovnet bittelitt. Så våknet jeg, men var så trøtt og la meg ned igjen. Lukker øynene ennå en gang. Da skjer dette:
For mitt indre så jeg noe som lignet en dataskjerm, med blå bakgrunn. Helt klart bilde. Midt i det blå bildet var det et smykke, i sølv. Det var en drage. Jeg som er så glad i smykker ble fasinert av denne sølvdragen. Så skifter smykket over til et annet smykkeanheng. Så bytter det igjen, men nå skjer byttingen i rasende fart. Jeg rekker ikke lengre å få med meg hva smykkene er.
Dette skjer mens jeg er helt bevisst. Mens jeg studerer disse smykkene som raser av sted, er det som om jeg plutselig blir lam. I hele kroppen. Jeg er fortsatt bevisst, men kjenner at kroppen min gradvis forsvinner. Beina, armene, odv....helt opp til hodet. Jeg strever med å våkne. Det kjenns ut som noe presser meg ned i sofaen. Hardt. Endelig greier jeg å lukke opp øynene. Løfter hodet opp og ser Pusen min ligger rolig og sover.
Jeg legger hodet ned igjen, og det samme skjer ennå en gang. Men denne gangen var det klokka som gikk i en rasende fart. Både digital og analog klokke. Viserne gikk i syk fart rundt, det samme med tallene. Igjen blir jeg lam, og igjen er det som om noe trykker meg ned i sofaen. Det er akkurat som om jeg forsvinner helt. Jeg kjemper nok en gang med å våkne. Og når jeg slo opp øynene satte jeg meg opp i en helsikes fart.... Ville ikke være med på det der en gang til!
Så...for ikke så lenge siden skjedde dette igjen. På nattan når vi lå og sov. Jeg våknet rett før dette kom over meg igjen. Jeg lå og holdt min bedre halvdel i armen, da lammelsen kom. Jeg prøvde fortvilt å klemme rundt armen hans, men det gikk bare ikke. Jeg ville få ham til å vekke meg! Det rare er at jeg er bevisst dette likevel. Så klarte jeg å slå opp øynene. Og da klemte jeg ham som fasan, hihi! Lukket igjen øynene, og det samme skjer. JEg strever med å våkne. Når jeg fikk til det, tenkte jeg...*kan noen komme og hjelpe meg ut av dette ubehagelige?* Jeg lukker øynene, lammelsen kommer....og for mitt indre ser jeg plutselig panteren kommer i full firsprang. Mot en svart skygge, og jager skyggen bort. Jeg rakk og takke panteren før jeg sovnet. Utslitt, men med en hærlig ro i kroppen og hjertet!
Senere leser jeg at panteren står som hjelper for de som er i fangenskap eller i lammelse!
Herlig opplevelse med panteren. Ikke fullt så morsomt med lammelsen.
Har også noen slike opplevelser, litt skremmende til å begynne med. Det har et navn, men husker det stod om slike opplevelser i en bok av Sylvia Browne blant annet..
_________________ *Livet kan bare leves på to måter.
Den ene går ut på å leve som om mirakler ikke fantes.
Den andre er å leve som om alt er et mirakel!*
Ja, det er skremmende. Men jeg har slått meg mere til ro nå, med dette. Jeg roper da på panteren, hehe! Om du skulle komme over navnet, håper jeg du husker å legge det inne her!
Skal undersøke om jeg har boken ennå, og legge inn navnet.. _________________ *Livet kan bare leves på to måter.
Den ene går ut på å leve som om mirakler ikke fantes.
Den andre er å leve som om alt er et mirakel!*
Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT + 2 timer
Side 1 av 1
Du kan ikke starte nye tråder Du kan ikke svare på tråder Du kan ikke endre dine egne innlegg Du kan ikke slette dine egne innlegg Du kan ikke stemme ved avstemninger